Reagerer på skuddpremieordning: - Et gufs fra fortiden

BIOLOG: Johan Sirnes hjemme på Sandberg på Vestvågøy.

BIOLOG: Johan Sirnes hjemme på Sandberg på Vestvågøy.

Artikkelen er over 2 år gammel

- Skuddpremieordningen kan føre til at arter blir utryddet.

DEL

Lokallagsleder i Norsk Ornitologisk Forening, Johan Sirnes, mener skuddpremieordningen på naturlig tilhørende arter er et gufs fra fortiden. Det kommer frem av en pressemelding fra Lofoten lokallag.

- Flere kommuner har opprettet skuddpremier på arter med naturlig tilhørighet i norsk fauna. Målet med skuddpremieordningen er å skyte flest mulig av enkelte arter, uten tanke på en helhetlig naturforvaltning. NOF ønsker å endre skuddpremieordningen. Når arter gjør skade på næringsvirksomhet, skal skadefellingsforskriften brukes, forklarer Sirnes.

Nesten utryddet

Han forklarer videre at jakt har tidligere nesten utryddet arter som hører hjemme i faunaen.

- I årevis jaktet vi på falk, hauk og ørn her i landet, og artene ble beskattet så hardt at de nesten ble utryddet. Fiskeørner, havørner, storlommer, smålommer og otere ble også tidligere sett på som «skadedyr». I ettertid har vi fanget og skutt rev, laksand, siland, mår, kråker og røyskatt, og vi har betalt ut millioner av kroner i skuddpremier for disse rovdyra. Alt dette er gjort med ett mål for øye, vi skal ha mer småvilt tilbake i skogen slik at norske jegere får en god jakt. Skuddpremieordninger er ikke noe som virker for å få opp lave bestander av ryper og småvilt, ei heller er det ønskelig dersom vi skal ha en økosystembasert forvaltning, mener Sirnes.

Destruktivt natursyn

Han mener at skuddpremieordningen skaper holdninger som ikke er ønskelig.

- Gjennom lovverket skaper vi holdninger, og lovverket skal gjenspeile kunnskap. Når det å avlive storskarv, laksand, mår, røyskatt eller nøtteskrike gjøres til en god gjerning som skal premieres, er dette uttrykk for et så negativt og destruktivt natursyn at det er utrolig at skuddpremieordningen har overlevd så lenge som den har gjort. Når disse artene rett og slett betraktes som arter man skal bekjempe, er det en oppfatning som raskt vil feste seg hos nye generasjoner, forklarer lokallagslederen, som mener vi har nok kunnskap til å unngå enkle løsninger som skuddpremieordningen.

- Vi har i dag tilstrekkelig kunnskap om hvordan naturen henger sammen til å ikke lenger kategorisere artene som «nyttige» eller «unyttige». Det er akseptert at alle arter har en egenverdi, og at alle naturlig forekommende arter har en plass i økosystemet. Å innføre skuddpremier på predatorer på et generelt grunnlag er en for enkel løsning på ofte komplekse problemstillinger.

Stabil bestand

- Flere av artene det tidligere var skuddpremie på, har hatt kraftige bestandsnedganger og er nå fredet. Hubroen er et eksempel på en slik art. Før ble det gitt penger til utryddelse av hubro – i dag brukes det store ressurser for å bevare de få som er igjen. Når det gjelder kråkefugler som kråke og ravn, som også er populære «skuddpremiearter», er bestandene i Norge stabile, og ikke i vekst som mange tror.

Lokallagslederen forklarer at kråkefugler har viktige funksjoner i naturen.

- Kråkefugler har viktige funksjoner i naturen som renovasjonsvesen, og som regulatorer av det øvrige naturmangfoldet. Bestandene av de fleste av kråkefuglene er stabile. Likevel hører man stadig at antallet er «for stort». Dette gjelder i særdeleshet artene kråke og ravn. Påstandene kommer gjerne på tider av året da disse fuglene flyr i flokk, altså utenom hekketiden. Om sommeren opptrer kråkene parvis, i revirer der tettheten er tilpasset næringstilgangen, forklarer Sirnes.

Årsakene til at kråkefugler som kaie og kråke opptrer i flokk er at flokken gir beskyttelse forteller Sirnes.

- En rekke fuglearter benytter seg av denne løsningen. Dessuten får vi ansamlinger med mange arter langs kysten om vinteren, kråkefugler inkludert. Fuglene flyr fra innlandet og ut til kysten, og vinterbestandene av kråkefugler langs norskekysten består sågar av individer som hekker langt øst for oss, inkludert i Sverige, Finland og Russland. Forflytningene mot vest skjer som følge av lite mat og lave temperaturer i innlandet vinterstid. I fjæra og langs kysten er klimaet mildere og mattilgangen større. Flokker med kråkefugler er et vinterfenomen over store deler av Norge. Det forekommer også flokker med flere arter kråkefugler i fuglenes hekketid. Disse består stort sett av ungfugler som ikke hekker.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken