Ifølge Finstad vil Nord-Norge, med 9,3 prosent av befolkningen, oppleve at 1,4 milliarder kroner «må sendes sørover fra Nord-Norge».

Tilsvarende tall for Nordland er ca. 700 millioner, mens Lofoten vil miste ca. 70 millioner kroner, hevder Finstad.

Beregningene er utført av Høyres mannskap i Finansdepartementet.

– Dette i kontrast til dagens regjering som gjennom skattelettelsene lar Nord-Norge få beholde 1.8 milliard mer til lokal verdiskaping enn under forrige rødgrønne regjering, mener Finstad.

– Rammer velferd

Stortingsrepresentant og Nordland Aps førstekandidat, Eirik Sivertsen, mener Finstads beregninger er en «teoretisk øvelse».

– Finstad hopper over at skatteøkningen i hovedsak går tilbake til kommunene. Åtte av ti kroner skal brukes til å produsere velferd. Høyre prioriterer skattelette til de rikeste. Det blir ikke mer velferd av å senke skatten til de som har betalingsevne, mener Sivertsen og legger til at Ap vil skjerpe formuesskatten til de rikeste.

– Men folk med vanlig inntekt vil merke økt skatt.

– Folk med inntekt under 700.000 kroner vil få en moderat økning, sier Sivertsen og legger til:

– Vi kan ikke fortsette med å pumpe penger fra oljefondet inn i statsbudsjettet for å finansiere skattekutt for dem som har mest.

– Rammer ikke velferd

Jonny Finstad avviser at skatteletten rammer kommuneøkonomien.

– Kommunene har ikke tapt fem øre på skattelette, men har fått kompensasjon gjennom inntektssystemet. Vi ser at skatteinngangen øker, eksempelvis i Vestvågøy. Skatteletten treffer dessuten små og mellomstore bedrifter godt, bedrifter vi har mange av i nord. Ap tegner et feilt bilde av effektene av skattelettelser.

H og Ap enige

Forsker og samfunnsøkonom Pål Pedersen ved Nord Universitet mener det er vanskelig å si hvordan økningen vil slå ut.

– For meg virker det litt for enkelt å dele skatteskjerpelsen på antall skattytere i landet. Folk skattes ulikt etter inntekt. Skattekroner fordeles tilbake. Vel nok får noen mer og noen mindre, men skatteinntektene fordeles. Men det er vanskelig å si hvordan dette slår ut, mener Pedersen.

Han viser til at Høyre og Ap stort sett har stått sammen om skatteforlik i Stortinget.

– Samtidig er det en ideologisk forskjell. Ap vil finansiere mer velferd med skatt, mens Høyre ser på andre løsninger. I årets valgkamp er spesielt formuesskatten sentral. De to partiene er jo rykende uenig om kutt vil føre til økt verdiskapning eller ikke, sier Pedersen.

Professor ved BI og skatteekspert Ole Gjems-Onstad mener Finstads påstand kan bidra til å gjøre skattekuttene mer forståelig for folk.

– 15 milliarder er et stort tall. Med å dele det på antall innbyggere kan konsekvensene bli mer forståelig. Sånn sett har beregningen noe for seg. Men dette er en politisk debatt. Det er ikke mitt felt, sier Gjems-Onstad.