Samferdsel er sentral for bosetting vårt langstrakte land. Derfor bygges nye moderne veier over hele landet. Men ikke her i Lofoten. Utenom en mindre såkalt rassikringspakke i Moskenes og Flakstad er Lofoten i Nasjonal transportplan, satt på ventestatus. Kan vi akseptere en ventetid på 10-15 år?

Man kan man stille spørsmål om vi er flinke nok til å fremme våre krav om en utbedring av E10 gjennom Lofoten. Må vi troppe opp i hovedstaden med fakler og ildfulle taler. Kreve statsminister og statsråd i en konfrontasjon. Nei, vi gjør nok ikke det, men kanskje burde vi det?

Det er min klarer oppfatning at vi ikke kan vente i ytterligere 10-15 år på realiseringen av Veipakke Lofoten. Da blir spørsmålet om det finnes alternative løsninger. Jo, det finnes en alternativ løsning. Det vil imidlertid kreve en helt annen tilnærming til utbedring av E10, enn en samlet realisering av hele veipakke Lofoten.

Ved å velge ut de verste delene av E10 og utbedre disse en etter en etter en langsiktig plan, Vil det være større mulighet for en realisering. Med et eller to prosjekter i året, vil det nok ta dette tiåret, men noe blir i alle fall gjort. De økonomiske utfordringene blir da spredt over en lengre tidsperiode, og kanskje mere akseptabel også for sentrale myndigheter. Flere områder i landet har valgt en slik strategi for å få løst sine regionale veiproblemer og har i stor grad lykkes. Så får det store prosjektet Veipakke Lofoten komme senere, og kanskje bygge videre på en slik løsning. Etter min mening bør dette drøftes både av næringslivet og det politiske nivå i Lofoten.

Jeg tror en slik plan bør inneholde 4 hovedelementer på «ny» E10.

  • Nye rundkjøringer
  • Nye sykkel og gangstier
  • Utbedring av særlig dårlige deler av E10
  • Nye tunnelløsninger

Innenfor disse fire hovedelementene har jeg dristet meg til å foreslå hvilke prosjekter, fra øst til vest, som bør legges inne i en slik strategisk utbyggingsplan. Selv om noen kanskje vil velges andre prosjekter i en slik plan, kan dette i alle fall være et utgangspunkt for en debatt.

Nye rundkjøringer

Det finnes selvsagt mange veikryss på E10 som burde vært lagt om til rundkjøringer. Jeg har valgt nedennevnte tre som jeg oppfatter som de mest ulykkesbelastede og som således bør ha prioritet i en utbyggingsplan. Hopen/Kalle, Rørvika og Limstrandkrysset.

Nye sykkel – og gangstier

Sykkel og gangstier er et viktig element for å sikre gående/syklende i et økende trafikkbilde. Dette er også viktig for den stadig økende turisme på sykkel i vår region. Jeg har tatt utgangspunkt i de områdene på E10 hvor sykkel og gangsti mangler, hvor det er forholdvis tett bebyggelse langs veien, samt forholdsvis stor trafikk av gående. Disse bør prioriteres: Laupstad, «Under fjellet», Ørsnes – Hopen, Limstrandkrysset – Sjurbakken, Grundstad og Borge (det stykke som står igjen).

Oppgradering av veistrekninger

En del veistrekninger på E10 er i så dårlig forfatning, at de faktisk må anses som rimelig trafikkfarlig. I prinsippet er dette alle strekninger fra Fiskebøl til Nappstraumen og som i dag ikke har gul stripe. I en oppgraderingsplan må man selvsagt prioritere. Jeg har valgt nedennevnte strekninger både ut fra sterkt behov for oppgradering og hensynet til befolkningen som bor i område. Det kan vel også her være delte meninger om det er disse strekninger som skal være med i i oppgraderingsplan.

Laupstad. Løsningen som har vært antydet er å legge en ny vei bak dagens E10 mot fjellet Kråkberget og over Laupstadosen.

Rørvik – Lyngvær. Svingede, og ikke minst rene berg og dalbane som gir dårlig sikt. På den laveste del av strekningen kaster havet opp stein på veien når været er på sitt verste.

Limstrandkrysset - Sjurbakken. Denne veistrekning har både en smal veibredde, til dels svingede og uoversiktlig.

Et bruproblem. Et spesielt problem er brua ved Alstad. Det er utrolig at denne nærmest «antikvariske» brua fortsatt står slik den har gjort i mange tiår. Så smal at kun et kjøretøy av gangen kan passere over

Nye tunnelløsninger

En slik oppgraderingsplan må man selvsagt også vurdere tunnelløsninger. Dette er nok kostbare prosjekter, men vil være meget bra for trafikksikkerheten. Utsprengte masser fra disse tunnelene kan benyttes til utvidelse/rehabilitering av nærliggende dårlige veistrekninger på E10. Jeg har dristet meg til å foreslå tre tunnelløsninger, som vil kunne fjerne trafikkulykker som har skjedd i alle disse områdene.

Børvågaksla. Bakken opp til Børvågen tunnelen er for svingende og bratt. Hvilke stadig medfører utforkjøringer. En ny lengre tunnel er nødvendig trafikksikkerhetsmessig.

Hopen – Lyngvær. I Staten Vegvesen sin grove plan for Veipakke Lofoten er en 2 km lang tunnel fra område ved Hopen til Lyngvær.

Sjurbakken. Denne delen av E10 er også en av de farlige strekningene hvor utforkjøring ikke er uvanlig, og da særlig på den svingede nordside av veien med regionens verste hårnålsving. Løsningen er en tunnel på ca. 1000 meter.

Prioriteringer

En slik slike løsninger, prosjekt for prosjekt, vil nok samlet ha en utbyggingstid på 10 -12 år, avhengig av de økonomiske forutsetningene. Fordelen er at E10 i denne tidsperioden «litt eller litt» vil bli en bedre europavei. Det kan være fristene å prioritere tunnelprosjektene fordi dette sannsynligvis vil kunne gi masse til oppgradering av nærliggende dårlige veistrekninger og nye sykkel og gangstier. Samtidig som tunnelløsninger som sagt er kostbare prosjekter, men stor positiv betydning trafikkmessig. Da vil rundkjøringer kan være enklere å starte med, og både billigere og enklere å gjennomføre.

Selvsagt må regionen, næringsliv, politikere og folk flest, ønske en slik løsning på våre veiproblemer. Deretter kommer kampen om investeringene. Alternative synes å være 10 -15 års ventetid.