Tirsdagens møte i forvaltningsutvalget på Vestvågøy begynte med to befaringer. Politikere, rådmannen og representanter for administrasjonen fant hverandre, og kjørte i sluttet flokk ut for å se på et boligområde og en omsøkt avkjørsel.

Det tok kun en time, og vel tilbake i formannskapssalen hadde alle sett det samme, og det er all grunn til å tro at alle hadde veldig god oversikt over saken de skulle behandle.

At dette gir behandlingen en høyere kvalitet, kan det vel ikke være noen tvil om. Man skal heller ikke undervurdere verdien av at politikere og representanter snakker sammen litt mer uformelt, ikke minst fordi terskelen for å stille spørsmål blir lavere. Det er for øvrig ingen fare for skjult saksbehandling under slike befaringer. For det første er de åpne, og for det andre tas avgjørelsen når møtet er satt.

Og da kan man jo spørre seg: hvorfor er det ikke befaring i langt flere saker? Her må det vel være en kost/nytte-faktor som absolutt er verdt å se nærmere på. Liten innsats, liten tidsbruk og nesten null i ekstrautgifter.

I behandlingen av saker som får store konsekvenser for privatpersoner og næringsliv, bør det ikke være noen tvil om at de som skal si ja eller nei har nærmest stålkontroll på det de vedtar.

Å hevde at saksframlegget skal være av en slik kvalitet at befaring burde være unødvendig, er i beste fall en ansvarsfraskrivelse. Uansett hvor dyktig en saksbehandler er, så er han eller hun bare et menneske. Og vi mennesker gjør en hel del feil, fra vi står opp til vi legger oss. Hver dag.

Saksbehandling etter lover og regler vil uansett tiltro til system og saksbehandler, ha elementer av skjønn i seg.

Derfor var det interessant at en sak i det samme møtet på tirsdag faktisk ble utsatt fordi utvalget ønsket å dra på befaring. Saken var nesten avgjort, i disfavør av søker, og her var det Frps Pål Krüger som like før voteringen foreslo befaring. Det fikk han gehør for, noe forvaltingsutvalget skal ha ros for. Det er lett å la det gå prestisje i saker, men det gjorde det ikke her.

Bruken av befaringer har gått i bølger, og formannskapet i Vestvågøy kommune benyttet dette mye på begynnelsen av 2000-tallet. Da var formannskapet også byggesakskomité, og politikerne var ofte på tur i kommunens minibuss med KrF-politiker Terje Wiik bak rattet.

Nå var det sikkert en del innbyggere som ble alvorlig stresset når denne bussen stoppet i nabolaget, og politikerne kom ut en etter en, men dette handler faktisk om å ta innbyggerne på alvor.