Vers om været: «Ka e det slags håll æ har bosatt mæ i?»

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
DEL

LeserbrevNån gang, så må æ nu si

Steike, vi e heldig, vi

Som bor på verdens finaste plass

Med fjell og natur, det e ikje nå dass

Men når æ står opp, og fra vinduet skue

At naboen måkka med votta og lue

Så tenk æ: Men helsike satan i fan

Snør det meir nu, så hoppa æ fra altan


Ikje at det ville ha skjedd mæ nåkka

Snøen når jo opp tel verandaen ETTER æ har måkka

"Ka e det slags håll æ har bosatt mæ i?"

Tenk æ når æ står med fresen i bjønnfetta mi

Og trur du ikje æ også blir angrepe av vind?

Mens æ krangla med fresen, peise snøblind

Men så tenk æ "jaja, i mårra blir nok bedre"

Så legg æ mæ kald og sur og med vrede


Når æ neste dag våkna, og endelig ser sola

Da e det bære å finn frem joggesko og kjola

"Kom, vi går ut!" ropa æ tel ungen

Og kler på han nå drit i fra klesdungen

Så kommer vi ut, og livet e greit

Men vent, ka e det æ skimta bak vår alles geit?

Et snøfnugg, en sky, skoidde og nå regn?

I helsika, nu begynte det å snø igjen!

Æ huta oss inn mens æ ber til lavere makter

Ja, tel han som har Helvete som sine hjemtrakter

Om han ikje kan kom opp en veldig snar tur

Og ha med sæ litt varme fra undergrunnen på lur

Alt har jo gådd åt skogen her oppe uansett

Med karantene, isolasjon, virus og nettbrett


Førr vess æ må ha ungen inne i enda en dag,

Så veit æ ikje heilt kem æ må plag,

Værgudan, Belsebub, Jesus eller Gud,

Kem enn som kan stopp dette, så send æ dæ bud!


PS: Æ elska dæ, Lofoten

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags