Vestvågøy har brukt 17 millioner kroner for mye: – Terskelen for tilbud må heves

Økte utgifter: Kommunalsjef Omsorg, Lars Pleym Ludvigsen, varsler at Vestvågøy kommune må se på pleienivået til spesielt ressurskrevende brukere. – Terskelen for tilbud må heves, basert på faglig skjønn, sier han.

Økte utgifter: Kommunalsjef Omsorg, Lars Pleym Ludvigsen, varsler at Vestvågøy kommune må se på pleienivået til spesielt ressurskrevende brukere. – Terskelen for tilbud må heves, basert på faglig skjønn, sier han.

Vestvågøy kommune har brukt 17 millioner kroner mer enn budsjettert så langt i år.

DEL

En vesentlig del av overforbruket er knyttet til helse og omsorg. Ifølge kommunalsjef omsorg, Lars Pleym Ludvigsen, årsakene flere. Kommunen har økte utgifter med utskrivingsklare pasienter fra Nordlandssykehuset Lofoten.

– Pasienter skrives tidligere ut. Da må kommunen ha et behandlingstilbud klart. Behandlingsbehovet blir større, og krever økt personellinnsats. Da samhandlingsreformen kom var forutsetningen at det ikke skulle gi kommunene økte utgifter som ikke ble kompensert. Nettopp det har skjedd, sier Ludvigsen.

LES OGSÅ: Fond deler ut 27,4 mill. til Lofoten

Ressurskrevende

Kommunen får flere vedtak om gi tilbud til folk med utagerende adferd. Behandlingen har i stor grad gått fra å være mer medikamentell til å bli personellbasert. Det betyr vesentlig større kostnader.

– Vestvågøy har også en stor og voksende andel brukere med ekstra stort pleiebehov i forhold til sammenlignbare kommuner. Vi må ut med 1,2 millioner kroner i grunnfinansiering, mens staten betaler 80 prosent av det overstigende beløpet. Når brukerne fyller 67 år må kommunen ta hele regningen, sier Ludvigsen.

Han varsler en gjennomgang av nivået på tjenester til spesielt ressurskrevende brukere. Ifølge SSB bruker Vestvågøy 30.535 kroner per innbygger til helse- og sosial, mot 29.920 kroner i sammenlignbare kommuner. Vågan bruker 29.466 kroner.

– Vi har en lav terskel for å tilby tjenester. Terskelen må heves, basert på faglig skjønn. Vestvågøy har få klager til Fylkesmannen på tilbudene som gis. Det kan indikere at det er rom for å se på om tjenestenivået er for høyt. Blant annet bør tidspunkt for når institusjonsplass skal tilbys vurderes mer nøye.

Teknologi

Innføring av såkalt velferdsteknologi vil gi den største økonomiske gevinsten i helse og omsorgssektoren, mener Pleym Ludvigsen. Kommunen har blant annet plassert ut 80 multidosedispensere der brukerne varsles automatisk når de skal ta medisinen. Dispenserne skal spare personell fra å dra fire-seks ganger i døgnet til hjemmeboende som har behov for tilsyn.

Digitale mobile trygghetsalarmer, utplassert hos 300–350 brukere, er på trappene, og skal gjøre det langt enklere å følge med uten å måtte rykke ut.

– Vi er kommet ganske langt i forhold til nasjonale mål, men forsinket i forhold til vår egen plan. Dermed har vi ikke fått den innsparingen vi la opp til i budsjettet. 30 prosent av arbeidstiden i døgnet til hjemmetjenesten går med til transport. Det blir fort millionbeløp som kan spares i året, sier Lars Pleym Ludvigsen.

– Må redusere

Rådmann Kjell Idar Berg mener kommunen skal klare å få årets drift i balanse.

– En del penger satt av i et lønnsfond kan tilbakeføres. Vi har overført penger fra drift til investering som kan hentes tilbake. Men det er ikke tvil om at vi må se på tjenestenivået. Tilbudene koster mer enn kommunens inntekter. Vi må etablere et tjenestenivå som er tilpasset rammebetingelsene, sier Berg.

Han viser til at regjeringen har lagt opp til at kommunene skal effektivisere driften tilsvarende 0,5 prosent av driftsbudsjettet.

– Det kan høres lite ut, men tilsvarer en reduksjon på fem millioner kroner. For Vestvågøy vil omstillingsbehovet være på ca. 20 millioner kroner hvert år, blant annet i form av omfordeling mellom sektorer.

Artikkeltags