Kolbjørn etterlyser flere bidrag til årboka: – Vi trenger flere historier

Leder i Vestvågøy Historielag, Kolbjørn Bugge, etterlyser flere bidragsytere til årboka.

DEL

Nå er den her igjen, Årboka Lofotr fra Vestvågøy Historielag med Kjell Thore Sletteng som leder for redaksjonskomiteen. Det er den 41. utgaven siden laget ga ut sin første i 1978.

– Årboka er vårt største løft og viktigste inntektskilde, sammen med Vestvågøy-kalenderen. Vi skal jobbe hardt for å fortsette disse utgivelsene, sier Kolbjørn Bugge som leder Vestvågøy Historielag med 554 medlemmer.

Gammelt og nytt

Årets utgave er en god blanding av gamle og nyere historier. Tidligere ordfører og stortingsrepresentant Karl Klevstad fører i pennen historiene til fiskerne Jon Angelsen og Nils Flæsen om et forrykende uvær som de opplevde på Skolpenbanken på Finnmarkskysten i 1957. Willy Lindgård minnes sin barndoms jul på Himmelsteinen, og førjulstur med hest til Leknes.

Inntrykk gjør Anne Britt Pilegaard-Simonsens fortelling om besteforeldrene på Justad, og tragediene som rammet den under andre verdenskrig. En datter ble drept i Stamsund av et varselskudd fra en tysk soldat, en datter ble påkjørt og hardt skadet av en tysk lastebil. En sønn døde like før krigen av en hjertesykdom, syv år gammel.

Fortellingene går ikke bare langt bakover i tid. Tidligere lærer Svein Erik Haugen forteller om da elever ved Svarholt skole på 1970-tallet satset på konkurransesvømming i så sterk grad at fiskeværet hadde svømmehegemoniet i Lofoten og Vesterålen. Gustav A. Karlsen forteller den relativ ferske historien til Lofotlam. Eldar Andersen tar for seg innsatsen for kulturlandskapet på Uttakleiv, som ga grendelaget i hjembygda Kulturlandskapsprisen i Nordland i 2017. Sissel Kristensen tar for seg Vestvågøy Bondelags 100-årige historie i kortversjonen.

Trenger historier

– Vi mener årets bok er en god blanding av eldre og nyere historier, sier Kolbjørn Bugge.

Men han er litt bekymret for fortsettelsen. Det tynnes ut i rekkene av bidragsytere. Det er ikke det samme engasjementet som før for å skrive til årboka.

– Jeg vil oppfordre de som sitter på historier om å bidra til årboka. Det skal ikke så mye til for å lage en fortelling om minner du har, og som du tror flere er interessert i. Ta kontakt med oss for å diskutere en ide eller en fortelling du gjerne vil dele med andre. Om de ikke kommer i boka samme år, så blir fortellingene brukt i en senere utgave. Jeg er sikker på at det ligger mange historier og venter på å bli fortalt i årboka, sier Kolbjørn Bugge.


Artikkeltags