Elever på oppdrag for kommunen

Fuglegruppa: Sebastian S. Jonassen, lærer Marte Arctander, Victoria L. Hansen, Anine Hansen, ornitolog Oddvar Heggøy, Sara Johansen, Mathea Farstad og Hannah Finstad. Foto: Jon Olav Larsen

Fuglegruppa: Sebastian S. Jonassen, lærer Marte Arctander, Victoria L. Hansen, Anine Hansen, ornitolog Oddvar Heggøy, Sara Johansen, Mathea Farstad og Hannah Finstad. Foto: Jon Olav Larsen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

På oppdrag fra Vestvågøy kommune kartlegger elever ved Leknes skole fuglelivet i Borrivatnet ved Lofothallen.

DEL

- Fuglegruppa vår tar del i et større oppdrag fra kommunen. Hele 8. trinn ved Leknes skole jobber med å finne ut hvordan man kan gjøre Borrivatnet mer attraktivt for folk, sier lærer Marte Arctander til Lofotposten.

Fuglegruppa, som består av seks elever, skal undersøke tre ting om Borrivatnet, også kalt Borgvatnet og Borgavatnet.

- De skal finne ut hvilke fugler som bruker vannet, hvordan statusen er for artenes bestand og hvilke hensyn som bør tas ovenfor fuglene ved utvikling av vannet, ramser Marte opp.

Hev vannspeilet

For å få hjelp til undersøkelsene, har gruppa avtalt å møte ornitolog Oddvar Heggøy fra Ballstad ved vannet i dag. Han er førstekonsulent i Norsk Ornitologisk Forening. Oddvar tror vannet vil trekke til seg enda flere fjærkledde skapninger om man hever vannspeilet, som i dag er mindre enn det var før i tiden.

Ringmerket: Ornitolog Oddvar Heggøy ringmerket denne gråtrosten ved Borrivatnet

Ringmerket: Ornitolog Oddvar Heggøy ringmerket denne gråtrosten ved Borrivatnet

- Da vil ender og andre vannfugler få et større område å boltre seg på. Men slike endringer må gjøres utenom hekkesesongen, understreker han. Ellers vil reir i vannkanten bli oversvømt.

Gode ideer

Også elevene i fuglegruppa har gode ideer om hvordan man kan gjøre vannet mer attraktivt. Både for fugler og fugleglade mennesker.

- Jeg tror det hadde vært bra om det var mye fisk i vannet. Da hadde fuglene fått mer mat, mener Sebastian.

Gruppa han er med i foreslår også at man setter opp skilt med opplysinger om fuglene som finnes her.

I dag går det en sti langs den sørøstlige siden av vannet hvor det passer godt å ha et slikt faktaskilt. Mens på den nordvestlige siden har våre bevingede venner et lite område for seg selv, med myr og trær. Ved utvikling av vannet, mener elevene at man bør bevare sistnevnte område slik det er i dag.

- Da vil fuglene ha sin egen plass i vannet hvor de er skjermet fra folk, sier de engasjerte 8. klassingene.

Hekkefugler

- Der er ei krikkand, Norges minste and, konstaterer Sara. Krikkanda er en av flere forskjellige arter som bruker å hekke i og rundt vannet. Også fugler som horndykker, toppand, stokkand, sivspurv og blåstrupe legger egg her.

Krikkand: Norges minste and i Borrivatnet. Den blir bare 34-38 cm lang.

Krikkand: Norges minste and i Borrivatnet. Den blir bare 34-38 cm lang.

- Vi har sett stokkender her, men bare gutter, forteller elevene.

- Når man bare ser hanner på denne tiden av året, så ligger hunnene sannsynligvis skjult på reir. I dag er det en enslig horndykker her, så det kan hende hunnen er i gang med rugingen, forklarer Oddvar.

Han legger til at den vakre horndykkeren, med sine oransje «horn», er en spesiell fugl.

- Det er ganske lite av den i Norge. Men her på Vestvågøy er den vanlig, så vi har kanskje blitt for godt vant.

Rødlistede arter

Horndykkeren er kategorisert som «Sårbar» på den norske rødlista. I 2007 gjennomførte Norsk Ornitologisk Forening en kartlegging av hekkebestanden her til lands. Resultatet ble et estimat på 750-850 par.

Horndykker: Denne enslige horndykkeren svømte rundt i Borrivatnet. Det kan tyde på at hunnen lå på reir.

Horndykker: Denne enslige horndykkeren svømte rundt i Borrivatnet. Det kan tyde på at hunnen lå på reir.

Her i Borrivatnet noterer Oddvar 23 forskjellige fuglearter i dag, hvorav seks er på den norske rødlisten. Som horndykkeren er hettemåsen vurdert som «Sårbar». Fem stykker skriker rundt for full hals, og skaper liv og røre. - Arten er i stor tilbakegang i Norge. Store kolonier har forsvunnet helt.

Blant de mer stabile, men like fullt kjære artene, er den langnebbete og sumpelskende enkeltbekkasinen. Nede fra sivet hører vi dens mekaniske lyder. Fra løvtrærne ved vannet kommer det andre toner.

- Tipp, typp, tupp! Nå hører dere gransangeren, sier fuglekjenneren.

- Gransanger? Hvem er det som har funnet på det navnet, spør Hannah, lite imponert.

Ringmerking

Før elevene kom, hadde Oddvar satt opp to nett ved Borrivatnet for å fange fugler. Hvert nett er festet mellom to stolper, som om det var et volleyballnett. Disse finmaskede nettene er så lite synlige at fuglene gjerne flyr inn i dem. Da setter de seg fast, slik at de kan ringmerkes.

Elevene er bekymret for fuglene, kanskje det er kjipt å ha ring rundt beinet. Men ornitologen beroliger dem.

På oppdrag: Lærer Marte Arctander ved Leknes skole foran Borrivatnet.

På oppdrag: Lærer Marte Arctander ved Leknes skole foran Borrivatnet.

- Ringen kan sammenlignes med å gå med klokke.

Mens vi er ved Borrivatnet, flyr en gråtrost inn i ett av nettene. Den kunnskapsrike Ballstadværingen tar trosten løs og viser den fram.

- Om våren mister fuglene dun under buken, slik at eggene blir enda varmere når de ruger.

Gråtrosten skvaldrer høyt med de skuelystne elevene rundt seg.

- Fuglen tror den er en popstjerne, smiler Anine.

Hun og de andre i fuglegruppa er glade for å ha Borrivatnet på Leknes.

- Da blir det ikke så byaktig her, er de enige om.

Artikkeltags