En stille kveldsstund – en kopp kaffe – duskregn og mørke tanker kommer og går – som vår varaordfører Lena sa i kommunestyresalen i debatten om kommunens økonomi. Den kommer og går – sa Lena – det er ord som virkelig gir mening. Hun sikter nok til at det snart går 30 stillinger i kommunal regi – de fleste innen helse, og så går det flere 10 talls stillinger i «drapet« på Rækøya.

Men hva er det Lena ser som kommer – med all respekt- jeg tror ikke Lena forstår hva som kommer.

Ikke før Statsforvalteren (fylkesmannen) kommer med beskjed om at nå inntar Vågan plass i Robek-foreningen.

Men det er andre enn Lena i arbeiderpartiet som også forstår seg på økonomi – kommunal sådan. Formann Viggo uttalte på spørsmål fra journalist at Vågan kommune hadde god nok økonomi til å bygge de badebasseng som var besluttet. Svaret var så skråsikkert at man nesten skulle tro at her i kommunen badet man i penger.

Men hvor lenge var Adam i paradiset og hvor lenge var formann Viggo i pengebassenget. Jo ikke lenger enn til kommunedirektøren repliserer at Vågan kommunes økonomi var på « margen « og investeringer som basseng/idrettshall/kommunehus m.v. måtte i alle fall skyves to år fram i tid. Man kan jo ha litt morsomheter med uttalelser som kommer fra folkevalgte og det er lov, men i noen grad er det bekymringsfullt når sentrale politikere er så totalt på glattisen.

Jeg må gi vår ordfører Frank ros for at han har søkt å opptre på en i alle fall etter manges mening ryddig og klar måte. At han gikk mot sine «egne « i en avstemming som har referanse til kommunens økonomi er verdt å merke seg.

Ordfører Frank er «sauebonde« – sier han – og hans største glede er når han kan gå i sauefjøset og ta vare på dyrene. Dette kom fram i et avisintervju – men han sa ingen ting om kommunestyresalen. Hvorvidt dette betyr at han foretrekker sauene foran de folkevalgte kan man jo bare filosofere over.

En stille kveldsstund går mot slutt – kaffekoppen er snart tom, det duskregner fortsatt og det er mørkt. Mest mørkt er det ufattelig nok på byens torg. Tenk – i Lysets By Svolvær har vi et torg som ligger i totalt mørke – er det å vente at man blir glad i sauer.