Leserbidrag - sommerminne Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nu i disse fine sommerdagene går tankene tilbake i tid. Med bilder av våre forfedre, på FB, både på mor og far sin side kommer minnene. I min tidlig barndom minnes jeg da mamma hadde kjøpt den første elektriske komfyren. Før den tid så ble det stekt brød i den gamle "svartovnen" på kjøkkenet. Hun hadde satt deig på kjøkken benken i en balje, og etter hvert som deigen hevet seg,lurte jeg og min bror oss bort til benken og "knabba" rådeig. Broderen var veldig glad i "rå deig".
Dersom det ble lenge å vente på ferskbrød, så laga mamma "klappekaker" og stekte oppå ovnen. Når så disse var ferdig kunne vi enten spise de som de var, eller de blei delt i to, smurt på med margarin og selvsagt sirup. Himmelsk godt...
Det var ikke noe regulator i komfyren, den blei fyrt med torv, så varmen var ikke helt korrekt fordelt. Derfor brukte hun å ta vare på innpakningspapiret til Melange margarin. Når så "brøan" var satt i ovnene ble det lagt Melanges papir på toppen, sånn at de ikke skulle bli svidd. Dette ble unngått i den nye elektriske komfyren, som var innkjøpt i 1959. Jeg husker ennå bruksanvisningen, som hadde rød bakgrunn og komfyren het Delta.
Den hadde tre plater, og den ene plata var alltid opptatt med varmtvannskjelen. Vi hadde ikke varmtvannstank, nei det varmvatnet som vi trengte måtte vi "lage sjøl". Når vi så skulle bade til helga, så ble det fyrt opp i stua. Da var det om å gjøre at den som hadde brukt varmvatnet fylte opp kjelen sånn at neste også fikk varmvatten...
Ja, det var tider det. Vi kunne liksom ikke "dusje" hver dag, den gangen. Når det var sommer, så var det Skulbruvatnet som var badestampen vår. Vi måtte passe på å dra dit når "gamlingen" lå middagskvil.
Men vi fikk streng beskjed om at dersom vi fôr i vatnet og drukna, så skulle vi få juling når vi kom heim. I frykt for juling, så drukna vi jo selvsagt ikkje.
Ha en fin sommer, alle dere...