Nylig har det vært arrangert en rekke festivaler i Lofoten. For eksempel Høllafæst og Kubafestivalen i Svolvær. Og Trevarefest i Henningsvær. Alle er populære. Og de er som oftest utsolgt.

Slike arrangement er som et bindevev i lokalsamfunnet. Det gir folk muligheten til å komme sammen, hygge seg og nyte gode musikk. Etter pandemi og et nedstengt samfunn med mange restriksjoner, er dette ekstra viktig nå. I tillegg trekker det mange tilreisende til regionen. Det betyr kroner og øre i kassa for næringsdrivende. Og mange lokalsamfunn langs kystens er nærmest dødd ut i vår tid. Kultur kan være en motvekt til denne utviklingen.

En av de som bidro musikalsk til en festival i Svolvær, var byens førstedame Kari Bremnes. Hun er blitt en folkekjær artist som favner bredt med sine lyriske tekster, Og hun fremmer samtidig nordnorsk kultur - og folkeliv i flere av sine låter. Det er også viktig i en samfunnsutvikling som går stadig raskere. Bremnes viser oss vår egen kulturarv, eller hva det vil si å være menneske, deriblant relasjoner og kontraster. Musikk kan nå inn til oss og bety noe, gi næring til noe i oss, som vi ikke alltid kan beskrive med ord. Utsolgte festivaler vitner om hvor viktig musikk er for folk.

Kultur er et stort område. Langt mer enn bare festivaler og konserter. Men det er et uhyre viktig satsingsområde. Både for livskvalitet, og livskraftige lokalsamfunn. Noe ildsjeler, arrangører og politikere bør merke seg. Og kultur kan heller ikke alltid måles i økonomisk gevinst.

Hvis denne utviklingen viser vei for årene fremover, lover det godt. Selv verdsetter jeg både Lofoten, kultur og konserter. Og jeg er ikke alene om det. Vi lever av kultur, også!