Valget er om hjørnet, og selv om det begynner å bli en klisje, så er det på sin plass å minne om at det er et viktig valg. Utover de vanlige uoverensstemmelsene langs partilinjene, har årets valgkamp blitt preget av en mye tydeligere polarisering enn tidligere, som til dels har gått på tvers av partigrensene. Hva kan forklare det?

Klima og naturkrisen har slått ned som en bombe i norsk politikk og skapt uendelig mye røre og forvirring. Det ene partiet prøver å slå det andre ned, det minner mest om en flokk griser som prøver å klatre ved å tråkke på de andre. Løsningsforslagene er et sammensurium av kunnskap, visjoner, beskyldninger, paranoia og angst for at enten økonomien eller verden som helhet går til helvete. Klimabrølet, oljebrølet og brølet fra bygda taler sitt eget språk.

Det som er foruroligende kanskje, er at problemet selv, ser ut til å drukne i alt levenet. Klima og naturkrisen blir behandlet som en hvilken som helst annen politisk utfordring og slikt sett degradert til noe vi i helhet kan overlate til politikk. Men denne gang blir det for enkelt.

Denne gang er problemet eksistensielt. Uten natur og klima i balanse, vil vi ikke ha en sikker og stabil økonomi. Økosystemtjenestene som enkelte, uten å lykkes, har forsøkt å beregne i økonomiske verdier, er bare et aspekt. Naturkatastrofer som tørke, flom, orkaner, skogbranner, varmere hav, uttæring av kvaliteten på jorda, giftstoffer på avveie i næringskjedene er bare noen av problemene. Og da har vi ikke snakket om klimaflyktningene.

Denne gangen må vi grave dypere. Og derfor er også MDG bare en liten del av løsningen. Det vi står overfor er ikke mindre enn et paradigmeskifte. Forbruket må drastisk ned og vi må over på andre energikilder. Det eneste som kan få til det er at vi radikalt forandrer måten vi produserer og forbruker på. Med enklere ord: det økonomiske systemet må skiftes ut. Som professor i økologisk økonomi Ove Jakobsen sier «Vi må ikke bare tenke utenfor, vi må kaste hele boksen.»

Hva innebærer det? Vi trenger flere banker som har økologisk økonomi som teoretisk grunnlag, som for eksempel Cultura bank i Norge. Vi trenger en samarbeids-økonomi der det samarbeides i mye høyere grad enn nå, blant annet om standarder, teknologiske løsninger og hvordan bransjene skal forholde seg til rammene naturen setter. Her kan interessenter, lokale ildsjeler, organisasjoner, representanter fra fagforeninger og stat og kommune også inviteres inn. Vi trenger levende lokalsamfunn med lokal produksjon og konsum, hvor livskvalitet og utvikling av samfunnet i kvalitativ retning er målet, ikke økende massekonsum og stress slik vi er på vei i dag. Vi trenger tverrfaglig forskning som evner å ta inn helheten. Ikke som noen har kommentert: «Vi vet veldig mye, men skjønner veldig lite.» Og vi trenger en sirkulær økonomi. Men det er et poeng at løsningene kommer fra folk selv, gjennom engasjement og lokalt initiativ, og ikke blir tredd ned over hodet ovenfra.

Om vi kan være stolte av oljenæringen er i dag et åpent spørsmål. Faktum er uansett at det er en teknologisk bragd å få den opp fra dypet under de vanvittige forholdene ute på sokkelen. Verdien i oljenæringen ligger ikke i oljen, men i ingeniørkunsten. Men også i den innovative viljen, i risikoanalysene og organisering, i fordelingsnøklene og i forholdet mellom det private og det offentlige. Vi har antakelig vært på månen flere ganger.

Og det er akkurat det vi må ta vare på. Nivået på teknologisk innsikt i alt fra smelteindustri til konstruksjon er skyhøyt i oljebransjen. Men evne til innovasjon og ingeniørkunst var også høyt før oljeeventyret startet, og kan bli en winning formula for fremtiden. Samtidig er det hybris å tro at kunnskap, teknologi og individualisme skal redde alt. Vi behøver vel så mye av livsvisdom, fellesskap, filosofi og moral.

Vi trenger marked og konkurranse, men samtidig behøver vi akkurat nå i større grad samarbeid og regulering. Vi behøver jobb, men det behøver ikke gå på bekostning av klima og natur. Vi behøver utvikling, men ikke i betydning vekst i materielt konsum. Det vi trenger er utvikling av en økonomi og et samfunn innenfor rammene som økosystemene setter. Da må vi nok gå litt dypere, alle mann. Godt valg!