Identitet og tilhørighet henger nøye sammen. Uten en identitet man er komfortabel med, blir man som rekveden i fjæra vasket hit og dit, uten helt å kunne kontrollere sin egen fremtid. Vår nord-norske identitet er tett knyttet til havet, til fisken, til vår historie som den underutviklede landsdelen Stortinget glemte. Alle disse tingene vil bli forbli viktige, men vår innbitte overlevelsesevne, det at «vi står han av», er i ferd med å endre seg til «vi bygge framtida sjøl».

Det er mange hendelser og handlinger som har bidratt til denne mentale oppvåkningen. Kystopprør på kystopprør har styrket vår kampvilje. Raseriet som fulgte Jernbanedirektoratets useriøse avvisning av Nord-Norgebanen i 2019 skjerpet engasjementet ytterligere. Etterspørselen etter nordnorsk kraft som grunnlag for fremtidens grønne industri har gitt oss økt tro på fremtida.

Fra politisk hold fokuseres det med stadig skarpere laser på inkludering av de som faller utenfor. Det siktes mot samfunnsutvikling i bred forstand. Høringssvarene er spisset med krav og forventninger. Nord-Norge er udiskutabelt blitt langt viktigere i geo- og sikkerhetspolitisk forstand, noe som styrker forståelsen av at øst-vestforbindelser, helårsveier, fergefri E6 og bygging av Nord-Norgebanen og dobbeltspor på Ofotbanen kanskje virkelig er nødvendigheter, ikke bare muligheter.

Og langt frem i bevisstheten er Bodø Glimt, gullaget fra nord, som i år har fått selskap i topp tre av Tromsø. Landsdelen er ikke bare viktig, den leverer også på høyeste nivå i en idrett der ingen kan påstå at vi har fått subsidier. Stoltheten i nord er stor og voksende, og paret med en innbitt kampkraft for en bedre fremtid.

Historisk har vi blitt behandlet som en koloni, og alle krav om bedre forhold har blitt stemplet som ubehjelpelige tiggerbrev Etter krigen, da alt av fiskeindustri var brent ned i Finnmark, definerte staten så strenge krav til finansiering og erfaring, at kun én person fra Nord-Norge fikk starte fiskeindustri i Finnmark. Historien vår er full av slike eksempler. Men nå har vi andre historier å fortelle.

Nordland og Nord-Norge er en landsdel som fremdeles mangler mye av infrastrukturen resten av landet tar for gitt, og som opplever befolkningsnedgang selv om vi har rekordlav arbeidsledighet. Men vi har ressursene, stadig flere investeringer, og den utvilsomt viktigste sikkerhetspolitiske plasseringen. Alt dette gir grunn til å forvente at veier, jernbane, kraftnett, fiskerihavner osv. vil få plass på stasbudsjettet. Det er på sin plass å påpeke at ting har blitt bedre, og i år hadde vi til og med den beste sommeren! Vi har beholdt vår innbitte overlevelsesevne, og ikke bare står vi han av, men fremtida er så lys at vi gjør det med solbriller!