Det jobbes med budsjetter på alle nivåer på denne årstiden. Kommunene jobber med å få endene til å møtes innenfor ulike forventninger og simuleringer, og hva de får i overføringer etter at partiene på Stortinget er ferdige med sine dragkamper.

Der er det slik at SV er å regne som regjeringens støtteparti. Akkurat som vi på lederplass antok i forhandlingene forut for regjeringsdannelsen, valgte SV å stå utenfor regjeringskontorene. På den måten får de synliggjort sin politikk, vist fram sine fanesaker, på en større scene enn om de skulle vært en del av budsjettforliket i en regjering.

Vi registrerer at Venstres leder kritiserer SV for å ikke ta ansvar ved å gå inn i regjering og påvirke direkte. Vi føler oss rimelig sikker på at lederkollega Audun Lysbakken i SV er tilfreds med situasjonen.

Fredag ble SVs budsjettopplegg lagt fram. Dermed var det for Lysbakken å reise fra studio, til studio og forklare hva, hvorfor og hvordan partiet vil flytte på penger sett, i opp mot regjeringens budsjettforslag.

Mer til bistand, miljø og fattigdomsbekjempelse er hovedpunkter i SVs kommunikasjon før de satte seg ned med regjeringspartiene. Fattigdomsbekjempelsen skal først og fremst skje gjennom omfordeling av skatt. «De rike skal betale mer», som det heter fra SV.

Vi skal ikke gå inn på enkeltheter i SVs alternative budsjett, bare dele en betenkning knyttet til det paradokset som ligger i at mange av de rike som skal skattlegges hardere, er personer som opp gjennom årene har tatt personlig risiko, pantsatt hus og hjem og skapt arbeidsplasser. Disse "rikeste" har skapt, og skaper verdier, for samfunnet. I SVs retorikk kan det virke som om disse – gründere, ofte vanlige folk, som har lyktes – er et samfunnsproblem. Vi vil gjerne påpeke at disse personene er verdifulle – ikke minst for politikere som i retoriske vendinger kan benytte seg av de verdiene som er skapt til å finansiere offentlige tjenester, og til å tekkes velgergrupper. SVs retorikk er i hvert fall ikke en invitasjon til å skape flere gründere, arbeidsplass-skapere og rikinger. Samtidig "finansierer" disse rikingene en stor del av SVs alternative budsjettopplegg.

Det største spenningsmomentet når SV og regjeringspartiene nå forhandler om et budsjettforlik, er likevel om det er «finanser" eller miljø som kommer til å veie tyngst..

Vi tenker da på Wisting-feltet i Barentshavet. Vil SV, som støtteparti, bruke budsjettforhandlingene til å blokkere for Wisting-utbygging, eller vil partiet oppnå tilstrekkelige seire på andre områder til at de lar denne åpenbare SV-saken passere? Som miljøparti vil det være en stor gevinst å blokkere for petroleumsaktivitet lengre nord gjennom budsjettforliket. Som breddeparti vil det kanskje være mer å vinne på flere og andre seire?

Det framlagte budsjettforslaget fra regjeringen, er det første som er laget «fra scratch». Forrige års budsjettopplegg ble arvet fra den da avgående Solberg-regjeringen. På et mer venstrevridd Storting vil de garantert gjøre vondt, aller mest for Ap, å måtte søke støtte for budsjettet hos langs en sentrum-borgerlig-akse.