Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Historien om Insula

Annonse fra Insula AS

Med seks milliarder kroner i omsetning, 22 fabrikker og over 1100 ansatte, har Insula etablert seg som et av Nordens ledende sjømatkonsern. Fra sitt hovedkontor på lille Leknes i Lofoten, skal de gjennom sin kjærlighet til sjømat gjøre verden til et bedre sted.

Når administrerende direktør Sigvald Rist blir bedt om å fortelle den eventyr­lige historien om Insula, blir han ivrig, litt stolt, men like mye ydmyk og takknemlig.

– Med produksjon av 3,5 millioner sjømatmåltider hver eneste dag, følger også et stort ansvar for folkehelsa. Ansvaret gjør oss ydmyke, men samtidig enda mer dedikerte til å sikre kvalitet i alle ledd. Det å kunne bidra til en bedre verden gjennom vår kjærlighet til sjømat, og samtidig bidra til lokal verdiskapning og arbeidsplasser, gjør meg både stolt og takknemlig, smiler Sigvald Rist. 

Merkevaren «Lofoten»

Historien om Insula begynner i 1994, da Vestvågøy kommune gikk sammen med lokale investorer og etablerte fiskematbedriften Lofotprodukt AS. Selv om de tradisjonsrike fiske­produktene raskt ble populære lokalt, tok det mange år før bedriften nådde ut til butikker i hele landet.

Strategi: Insulas strategi er å være en komplett tilbyder av forbrukerpakket sjømat, og fiskekakene som produseres i Lofoten er ett av over 1000 sjømatprodukter konsernet står bak. (Foto: H. Wannebo)

– Varemerket «Lofot-Delikatesser» ble etter en modig beslutning i 2003 byttet ut med «Lofoten». Sammen med ny logo, nytt emballasjedesign, og utstrakt og systematisk salgs- og markedsarbeid, bidro dette sterkt til en markant omsetningsøkning på få år, forteller Rist, som var daglig leder ved Lofotprodukt fra 1994.

Etter betydelig vekst gjennom flere år, omsatte Lofotprodukt for 100 millioner kroner i 2007. Tre år senere kom det Trondheims­baserte investerings­selskapet Kverva kom inn på eiersiden. Deretter gikk det slag i slag: I 2011 passerte omsetningen 200 millioner, og en ny, høyteknologisk fabrikk ble bygd på Storeidøya ved Leknes.

Etableringen av Insula

I 2013 var også 300 millioner passert, og Lofotprodukt sto ved et veiskille: De store dagligvareaktørene hadde etablert egne merker på en rekke varer, såkalte «private labels». Produksjonen av disse aktørenes egne sjømat­produkter ble satt bort til eksterne foredlings­selskaper, og slike produksjons­forespørsler fikk også Lofotprodukt. De måtte dermed ta stilling til om de skulle begynne å produsere andre merkevarer enn «Lofoten».

– Da Kverva kom inn som hoved­aksjonær i 2013, fikk vi de nødvendige finansielle musklene til å konkurrere med de store. Vi hadde fabrikker med ledig kapasitet, og vi besluttet derfor å satse også på private label-markedet. Samtidig så vi det ble feil at merkevarebedriften Lofotprodukt skulle produsere andres merkevarer. Dermed ble Insula opprettet som morselskap til Lofotprodukt, og private label-satsingen kunne skje gjennom øvrige Insulaeide selskaper, forklarer Rist, og fortsetter:

– I tiden før Insula kjøpte opp det svenske sjømatselskapet Domstein Foods i 2015, opererte vi kun i Norge. Med flere markeder og merkevarer, fikk vi gjennom opprettelsen av Insula også flere bein å stå på og reduserte risikoen betraktelig, oppsummerer han.

Godt for kroppen – bra for miljøet

De siste årene har Insula kjøpt opp flere større sjømatprodusenter i Norge, Sverige, Danmark og Finland. En rekke salgs- og markedskontor er spredt omkring i hele Norden, noe som gir internasjonal slagkraft.

– Sjømat er godt for kroppen, og bra for miljøet. Forbrukere verden over velger sjømat når den er sunn, smaker godt og er enkel å tilberede. Det skal vi i Insula sørge for, spesielt gjennom vår nærhet til havet, kundene og lokalsamfunnene vi er en del av. Men også gjennom mot til å tenke nytt, i kombinasjon med engasjement og arbeidsglede. Våre medarbeideres engasjement, merkes på smaken, konstaterer han med et glimt i øyet.

Utvider hovedkontoret på Leknes

Insulas vekst merkes også godt ved hovedkontoret på Leknes:

– Utbyggingen av Insulas fabrikk på Storeidøya påbegynnes i 2018, og den inkluderer rundt 40 nye kontorplasser for å huse sentrale konsernfunksjoner innen økonomi, HR, IT og regnskap. Både vi, og næringslivet i Lofoten går en spennende tid i møte. Det er bare å brette opp ermene og utnytte de mulighetene som nå har kommet, oppfordrer Sigvald Rist avslutningsvis.

(Foto: Illustrasjon: God Strek AS)
Redaksjonen i Lofotposten har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet