Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

– En fantastisk reise

Annonse fra Flakstad Utvikling

Tiden flyr når man har det gøy. Seks år med omstilling er allerede over og Flakstad Utvikling takker for seg.

Styret

Gjennom seks år har flere styremedlemmer i Flakstad Utvikling kommet og gått. I siste år av omstillingsperioden var det følgende personer som satt i dette styret: 

Tor Henning Jørgensen (styreleder) 

Einar Benjaminsen (styrets nestleder) 

Erling Sandnes (styremedlem) 

Miriam Berre (styremedlem) 

Oddrun Olsen (styremedlem) 

Kjersti Eline Tønnesen Busch (styremedlem) 

Cecilie Nygård Johnsen (styremedlem) 

Jostein Fredriksen (styremedlem) 

Bjørn-Ivar Arntsen (styremedlem) 

Hans Fredrik Sørdal (observatør)

Trond Erik Dekko Andersen (observatør fra IN) 

Lars Andreas Andersen (observatør fra NFK) 

Styret takker for tilliten de ble vist da de fikk dette oppdraget og for en fantastisk reise gjennom et spennende prosjekt.

Det å få gjennomføre et omstillingsprogram representerer en unik mulighet til å prøve nye ting, teste ut noen sprø ideer, ta mer risiko enn man normalt ville gjøre, men også til å bruke mer ressurser på planlegging enn man vanligvis har tid og råd til. 

Dette har vi gjort i omstillingsprogrammet i Flakstad kommune, og det har vært spennende fra start til slutt. Da vi startet var det mange som trodde at dette kom til å bli en tung reise. Folk hang med hodet, manglet selvtillit og fremtidstro. Man skulle imidlertid bare pirke så vidt i den dystre overflaten før gode ideer, optimisme og fremtidstro tøt frem alle steder. 

Bedriftene har formelig stått i kø med sine prosjekter for å få tilgang på prosjektbistand og fondsmidler fra Flakstad Utvikling. I sum har Flakstad Utvikling gjennomført omlag 120 prosjekter med rundt 70 forskjellige bedrifter i løpet av de siste seks årene. Svært mange av disse prosjektene har nådd sine mål, noe som forteller hvorfor det er skapt 67 nye arbeidsplasser i disse bedriftene. 

I 2017 fikk bedrifter i Flakstad 33,5 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge til sine prosjekter. Dette var mer enn det ble gitt i tilskudd til bedrifter i Vågan og Vestvågøy til sammen dette året. Dette forteller at det ikke bare kommer mange prosjekter fra bedrifter i Flakstad, men at det kommer mange gode prosjekter fra Flakstad. Dette er et kvalitetsstempel på den jobben som nå gjøres i bedrifter i kommunen. 

 Rolf Zimmermann har vært en del av programmet fra starten og har stått ved roret i administrasjonen i Flakstad Utvikling gjennom samtlige seks år. Han forteller om en fantastisk seilas sammen med svært mange dyktige bedrifts-eiere i kommunen. 

– Det har vært helt fantastisk å få være med å utforme og gjennomføre så mange spennende prosjekter sammen med bedrifter her i Flakstad. Det har vært en fest fra første dag, selv om det også har vært mye hardt arbeid. Mest av alt vil jeg si tusen takk til alle som har bidratt, sier Zimmermann.

(teksten fortsetter under bildet)

Han fremhever at bedriftene og kommunen skal ha all ære for at det har skjedd så mye gjennom omstillingsprogrammet. Svært mange har jobbet hardt og lent seg langt ut av sin normale komfortsone for å bidra i omstillingsjobben.

– Folk i Flakstad tenker at det er Flakstad Utvikling som har levert alle resultatene. Den siste tiden har jeg fått hilsener, takk og gaver omtrent hvor jeg har snudd meg. Jeg blir helt rørt og ydmyk over en sånn hyggelig avslutning på dette prosjektet. Det er imidlertid bedriftene selv som har gjort løftet i kommunen. Jeg håper effekten av programmet vil vare lenge fremover og at det vil skapes mange spennende bedrifter og nye arbeidsplasser i tiden som kommer, sier han.

Med seg på omstillingslaget har Zimmermann hatt et solid styre som har bidradd med kompetanse innenfor omstillingsfaget, og med innspill og føringer for bruk av til sammen 24 millioner kroner i fondsmidler. Styreleder i Flakstad Utvikling, Tor Henning Jørgensen er i dag rådmann i Dønna. Rundt årtusenskiftet var han imidlertid selv leder for omstillingsprogrammet på ytre Helgeland (HALD-området). Dette gir ham god forståelse for hvordan et omstillingsprogram virker på lokalsamfunnet.

– Vi kan allerede se en markant effekt av hvordan vi har brukt ressursene innenfor omstillingsprogrammet i Flakstad. Hovedeffekten av programmet kommer imidlertid lang tid etter at programmet er avsluttet, sier Jørgensen. Han forteller at omstillingen i HALD-området fortsatte å gi effekt i minst ti år etter at programmet var avsluttet.

Redaksjonen i Lofotposten har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet