Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Framtidens Fiskevær

Annonse fra Flakstad Utvikling

Hvordan kan fiskeværene utvikles og samtidig gi plass til flere innbyggere? Arbeids-plasser og boliger er utfordringen for Flakstad. Har vi plass til gode møteplasser for de unge og eldre, eller skal vi prioritere industrien? Hvordan kan havna bli en positiv del av oppveksten, slik at unge rekrutteres inn i kystfiske og blir i lokalsamfunnet?

Det lokale engasjementet er stort når Flakstad kommune forsøker å legge til rette for at kommunens fiskevær kan utvikles inn i fremtiden. Som en av Norges mest særpregede fiskerikommuner med fire aktive fiskevær fordelt på rundt1300innbyggere, gir dette spesielle utfordringer. Meningene er mange og ulike, alt etter hvilket ståsted og erfaring en har.

Fiskeværene har tradisjonelt vært sted der et mangfold av aktivitet finner sted på et begrenset areal i travle sesonger. Kamp om gode arealer og mange lovpålagte begrensninger har lenge gittkystkommunene hodebry i reguleringssaker. Mange interesser vil ha mer plass, men akkurat det har man for lite av. Klausuler og uklare tomteforhold bidrar til å stoppe utviklingen. 

 – Det er fiskeværenes forbannelse. Og det har ført til stagnasjon og tilbakegang over flere år, sier nærings- og utviklingssjef Kurt Atle Hansen.

(saken fortsetter under bildet)

Ramberg er et av stedene som får nye områdeplaner. (Foto: Kjell Ove Storvik)

Fiskeværene representerer komplekse utfordringer på konsentrerte områder. Fjellene stuper ned i havet hvor skredsoner og hundremetersbelter møtes, og i skjæringspunktet ligger E10 med sine restriksjoner. Når man i tillegg må ivareta fugl og fisk og kulturminner, er situasjonen en stor overlapping av hensynsoner. 

– Når vi da legger til endringer i fiskeriene, et synkende befolkningstall og en økende turistnæring, ligger den store utfordringen i å tenke en sammenhengende og bærekraftig stedsutvikling. Helheten er mer enn summen av de enkelte delene. Derfor har vi i dette prosjektet hatt alle instansene med rundt bordet hele veien, forklarer arkitekt og prosjektleder for Framtidens fiskevær, Navid Navid.

– Da finanskrisen og fiskerikrisen kom rundt 2010, rammet det hovednæringen hardt i Flakstad. Kommunen har vært i en bølgedal, og har gjennomført et omstillingsprogram fra 2012 til 2017 samtidig med Robek-status. Heldigvis går det oppover nå. De siste årene har det vært godt fiske, og det er optimisme og vilje til satsing, sier Kurt Atle, og legger til:

– Vi ser at reiseliv blir ei helårsnæring, og økende turisme krever tilrettelegging med areal og service.

(saken fortsetter etter bildet) 

Her henges det tørrfisk rett utenfor Ramberg. (Foto: Sander Lied Edvardsen)

Til tross for positiv utvikling i fiske og reiseliv, så er innbyggertallet fortsatt synkende. Det er mange som vil komme til Flakstad, men tilgangen på boliger er ei stor begrensning. Flakstad er på Europa-toppen i korttidsutleie gjennom Airbnb, i følge Nordlandsforskning. Flere boligtomter er et av målene med reguleringen i Flakstad, og i sentrumsområdet må det boligene være tettere for å utnytte attraktive areal og skape gode bomiljø.

Gjennom prosjektet Framtidens Fiskevær har Flakstad samlet de regionale myndighetene i ei faglig ressursgruppe, som har sett konstruktivt på hvordan en kan løse utfordringer med formålsgrenser og areal til næring, service, infrastruktur og boliger innenfor en reguleringsplan. Kystverket, Vegvesenet, Husbanken, Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland har på bidratt med viktig fagkunnskap og avklaringer. Det samme har Norske Arkitekters Landsforbund. Etter en nasjonal anbudsrunde ble 70°N arkitektur AS valgt som plankonsulent med ei tverrfaglig gruppe med Akvaplan Niva, Multiconsult, NIKU og Ecofact.

Hele tanken med Framtidens Fiskevær er at det skal være et solid samspill i fiskeværene mellom de forskjellige næringene og sesongene. Prosjektet ble delt inn i to faser, fase 1 hvor det ble gjennomført en mulighetsstudie og med mange lokale bedrifter og regionale aktører.

– Man kunne dermed kartlegge og analysere utfordringer og potensialer i kommunen. Som følge av det går fase 2 helt konkret ut på å lage områdeplaner for Napp, Ramberg og Fredvang, sier Navid.

– Det viktigste er at vi legger til rette for god samhandling og ruster stedene for fremtiden. Fiskere og turister er ikke nødvendigvis allergiske mot hverandre. Offentlig og privat service og næring kan samarbeide tett, fortsetter Navid, før Kurt Atle skyter inn:

– Når man har lite areal til rådighet må flere utfordringer løses samtidig. Derfor har et av hovedpunktene vært å lage fleksible planer som legger til rette for høy aktivitet både vinter og sommer. Med mulighet for en transformasjon basert på sesong, fra fiske til turisme. 

(saken fortsetter under bildet)

På Fredvang er det nye planer på gang i havna. (Foto: Sander Lied Edvardsen)

Prosjektet viser først og fremst at kommunen ønsker å satse på alle de tre fiskeværene, fordi hvert sted har kvaliteter og potensiale for å spille hverandre god. 

– Kommunen ønsker å sikre kystfiske som hovednæring og få et positivt samspill mellom fiskeri, turisme, bosted og servicested. Dette er et kjempeviktig budskap for innbyggere, mulige tilflyttere og investorer, sier Navid.

Kurt Atle legger til:

–Mange gode innspill er kommet fra innbyggere, foreninger og bedrifter. Vi er også veldig fornøyd med samarbeidet med sektormyndighetene som har bidratt med planfaglige råd og konstruktiv dialog i. Det har vært noen diskusjoner i en krevende planprosess som skaper følelser og kanskje bryter med tradisjonelle roller, posisjoner og forventninger den enkelte har hatt. Fiskerværutvikling er ikke bare enkelt, forteller Kurt Atle. 

 Nå skal kommunen bestemme seg i sin kanskje hittil viktigste sak på lenge – nemlig spørsmålet om hvordan det skal gå med fiskeværene. 

Hvordan vi former våre omgivelser betyr mye for folks hverdag og hvordan vi lever våre liv. Framtidens fiskevær er ikke noe ferdig definert, det skal legge til rette for det som skjer i fremtiden. Både for unge og eldre. En slik transformasjon til nye sesonger der også stedets identitet kan bli gjenoppdaget og vist frem, kan åpne for ny utvikling og fremtidstro. Målet er å gi muligheter i fremtida, og planene skal gi fleksibilitet og rom for lokal tilpasning etter som nye behov kommer.

Redaksjonen i Lofotposten har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet