Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

– Verden trenger mat

Annonse fra Flakstad Utvikling

Det er travelt nede på fiskebruket til Johan Martin Langaas Berntzen i Sund. Eller rettere sagt, det har vært veldig travelt. Mars måned er tilbakelagt, den travleste måneden i året.

– Hovedtrykket er flyttet til mars, da kjøper vi 80 prosent av fisken vår, forklarer Johan Martin. 

Han har vært på fiskebruket siden han var en neve stor, via dekksoffiserutdanning, 5 år i jobb på cruiseskip og 6 år på Hurtigruten er Johan Martin nå 5. generasjon Langaas som driver familiebedriften. 

– Jeg må innrømme at det er litt artigere her, det er noe eget med å ta over et firma som har vært i familien i snart 115 år. Selv om det kanskje er mer lønnsomt i antall timer å jobbe på Hurtigruten, ler han.

(saken fortsetter under bildet)

Johan Martin i full sving med trucken. (Foto: Sander Lied Edvardsen)

Bedriften ble startet da tippoldefaren, som også het, Johan Martin Langaas kjøpte bruket i 1905. Siden da har fiskerimarkedet forandret seg en hel del. 

– Marginene på hvitfisk blir bare mindre og mindre, derfor prøver vi å ta vare på alt på fisken for å finne nye ting vi kan tjene penger på. Når marginene i markedet er så små, er man nødt til å satse litt for å vinne. Man får det i hvert fall ikke til om man ikke prøver, sier Johan Martin.

Nytt fryseri

Som en del av satsingen sto et splitter nytt fryseri på plass litt ut i sesongen i fjor. Å få erstattet det 30 år gamle fryseriet de hadde tidligere med et nytt er en av nøklene til videre utvikling. 

– Det krevde tre år med nøye planlegging før vi kunne bygge fryseriet. Jeg har selv tegnet, målt opp og tilpasset alt slik at vi fikk utnyttet plassen best mulig og fikk størst mulig kapasitet, forteller han fornøyd.

Det toppmoderne fryseriet benytter Co2 som kuldemedium, noe som er mye mer miljøvennlig, og ikke minst effektivt, enn tidligere da den nå utrangerte miljøfarlige freongassen ble benyttet. 

– I løpet av mars har vi frosset ned 300 tonn, altså et snitt på 10 tonn dagen, noe som ikke er i nærheten av makskapasiteten til det nye anlegget som er på 70 tonn daglig. Vi har også hatt litt starttrøbbel, men det er en innkjøringsperiode på et så nytt anlegg. En type det bare finnes to av, forklarer Johan Martin.

(saken fortsetter under bildet)

Johan Martin Langaas tar imot fisk på kaia. (Foto: Sander Lied Edvardsen)

Supplerer med biprodukter 

Selv om tørrfisk fortsatt er og vil være hovedproduktet til familiebedriften, så satses det friskt på nyvinninger i form av biprodukter og eksport til markedet i Østen. I dag produserer de tørrfisk, tunger og kjaker, i tillegg til at Langaas i tre sesonger har produsert et stadig økende kvantum av iselje.

– Dette er et produkt som er myntet på Asia-markedet og spesielt Sør-Korea er det vi selger til. Det første året produserte vi 25 tonn og i år er vi oppe på 200 tonn. For å få til en utvikling er vi nødt til å prøve, nikker 35-åringen, og fortsetter: 

– Biproduktene er et supplement til tørrfisken, der marginene kan være mot oss. Som i vinter da det var en kraftig kuldeperiode som hindret oss fra å henge fisk. Da var det gunstig å kunne fryse ned mye fisk. Da de skulle introdusere iselje-produktet for det asiatiske markedet var Flakstad Utviklings Rolf Zimmermann med på reisen. 

– Samarbeidet har vært veldig bra. Jeg har fått hjelp til å skrive søknader og så har vi fått penger som dekket forprosjektering av fryseriet. Vi ville nok klart oss uten hjelp også, men da ville ting tatt betydelig lenger tid, både hva gjelder kontaktnettverk, møtevirksomhet og søknadsskriving, sier Johan Martin, som mener bedriften har fått flere ben å stå på i denne perioden.

(saken fortsetter under bildet)

JM Langaas AS i Sund. (Foto: Sander Lied Edvardsen)

Flere produkter på gang 

Når markedet er åpent for å ta imot biproduktene kan man ikke forvente å være helt alene i produksjonen. Derfor gjelder det å være tidlig ute, for å klare det må man være kreativ. 

– For tre år siden var vi nesten alene på iselje, men nå ser vi at flere skal til med produksjon av det til neste år. Da må vi bare utvikle oss videre, smiler han lurt. 

Har du flere produkter på gang?

– Jeg har et par ting jeg jobber aktivt med som jeg ikke vil gå ut med enda. I konkurransesituasjon blir det litt sånn hemmelighetskremmeri, sier han med glimt i øyet. 

 Han mener at alle produkter har et marked, og særlig i Asia. Så lenge man er villig til å satse på markedsføring av produktene og så lønner det seg selvsagt å ha kontakter. 

– Verden trenger mat, så lenge vi produserer produkter er det definitivt et marked for det, oppsummerer Johan Martin.

Redaksjonen i Lofotposten har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet