Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Pilene peker riktig vei

Annonse fra Flakstad Utvikling

Resultatet fra seks år med omstilling er hyggelig lesning. Mye har skjedd i Flakstad siden kommunen etablerte Flakstad Utvikling i 2012.

Her gir vi kort oversikt over hvilke resultater det er mulig å se etter endt omstillingsprogram.

1) Kommunen er i ferd med å få et nytt planverk for sine viktigste tettsteder. Dette vil gjøre det enklere for kommunen å planlegge utvikling av disse samfunnene og å behandle søknader om bygging av boliger og næringsbygg. Da omstillingsprogrammet ble startet var næringslivet tydelig på hva det trengte. Dette var øverst på deres bestillingsliste til kommunen. Planene blir nå levert. 

2) Næringslivet har fått tilgang på betydelig med friske midler til investeringer og spennende prosjekter. 24 millioner offentlige kroner er brukt både til rådgivning og som tilskudd gjennom Flakstad Utvikling. I tillegg har bedrifter i Flakstad fått tilgang til stadig mer ordinære virkemidler fra Innovasjon Norge gjennom omstillingsperioden. I 2012 fikk alle bedrifter i Flakstad til sammen 3,5 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge. I 2017 fikk bedrifter i Flakstad tilsagn på lån og tilskudd fra Innovasjon Norge på knapt 34 millioner kroner. Dette er rundt tre ganger mer enn ett normalår før omstillingsprogrammet startet. I 2017 var Flakstad dermed den kommunen i Lofoten som fikk høyest uttelling på lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. 

3) I bedrifter som har tått tilskudd fra Flakstad Utvikling ble det i omstillingsperioden skapt rundt 67 nye årsverk. Lofotposten har etter dette påpekt at antallet årsverk i kommunen i sum er redusert noe i samme periode. Det ser med andre ord ut til at bedrifter som jobbet offensivt og grundig med sine prosjekter sammen med Flakstad Utvikling har lykkes bedre og skapt flere årsverk enn andre bedrifter i kommunen. 

4) Før omstillingsperioden startet ble det stadig færre bedrifter i Flakstad. I 2012 var det tilsammen 233 bedrifter i kommunen. Gjennom programmet har etableringstakten i kommunen gått betydelig opp. I 2012 ble det etablert 11 nye bedrifter i Flakstad kommune. Dette tallet doblet seg til 22 bedrifter i 2017. I 2016 ble det imidlertid satt etableringsrekord med 32 nyetableringer i kommunen. Etter seks år med omstilling var det ved i 2017 hele 263 bedrifter i kommunen. 

5) Også innenfor bedriftsøkonomien har det skjedd en formidabel forvandling i perioden mens omstillingsprogrammet har pågått. Mengden egenkapital tilgjengelig i selskaper i kommunen økte gjennom seksårsperioden fra 93 millioner kroner til 250 millioner kroner. Dette økte egenkapitalandelen i selskaper i Flakstad i snitt fr 23 % til 35 %. Dette representerer en betydelig styrking av selskapenes økonomiske ryggrad. Resultatgraden i alle selskaper samlet sett økt fra 7,9 til 10,4 prosent. Dette betyr at de nå tjener ti kroner per krone de omsetter mot åtte kroner i 2012. Antallet selskaper med over 4 ansatte har også økt fra 25 til 32 gjennom omstillingsperioden. Dette er en økning på 28 %. 

Den generelle kunnskap om næringsliv forteller at store og rike selskaper har større sjanse for å klare seg gjennom en krise enn små og fattige selskaper. Summen av de effektene man ser på næringslivet i Flakstad forteller med andre ord om at det har funnet sted en betydelig omstillingseffekt i kommunen og at selskapene kommer styrket ut av programperioden.

Seksårsperioden fra 2012 til 2016 er bare begynnelsen om man skal tro styreleder i Flakstad Utvikling, som har lang erfaring med omstilling: 

– Først når det er gått rundt ti år etter at programmet er avsluttet vil man se summen av effekten av omstillingsprogrammet, sier styreleder Tor Henning Jørgensen. Skal man tro på dette, så kan Flakstad gå en lys fremtid i møte.

Redaksjonen i Lofotposten har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet