Gå til sidens hovedinnhold

Vondt og vakkert da bårene kom heim

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Stillheten som legger seg når flere hundre mennesker er samlet i sorg, er helt spesiell.

Aldri har vel lyden av dekk som rullet over is og asfalt hørtes bedre.

Sambygdinger stilte seg opp for å hilse det hjerteskjærende følget av fem bårebiler velkommen hjem.

Det var vondt og vakkert på samme tid.

Det er meningsløst og ubegripelig at fem mennesker blir revet bort slik de ble i den tragiske brannen på Andøya for drøye to uker siden. Sorgen i familiene og vennekretsene som har mistet sine, finnes det nok ingen ord som kan beskrive.

Hendelsen skaket ikke bare lokalsamfunnet vårt, men rakk ut til hele landet. Kong Harald og statsminister Erna Solberg sendte kondolanser til kommunen som mistet fem av sine, få uker etter at det samme ble gjort til Gjerdrum kommune som mistet ti av sine.

For oss som ikke sitter lammet av sorg, kan det føles godt å gjøre noe praktisk for å forsøke å la det komme noe nyttig ut av situasjonen. Naboer og venner har stilt opp med praktisk hjelp til familiene. Lærere og voksenpersoner på skoler har gitt rom for at unger og ungdommer skal ha muligheten til å håndtere tankene som reiser seg etter en slik hendelse. Brannvesenet i Vågan har stilt opp i klasserom og svart på spørsmål. Kirkene har vært åpne. Listen over spontane og hjertevarmende tiltak er lang.

Da det ble bekjentgjort at bårene skulle komme hjem samla, heiv Isabell Amundsen-Hægdahl seg rundt for å stelle i stand til ei markering som ble både flottere og mer omfattende enn noen hadde kunnet forestille seg. Privatpersoner og næringsliv bidro med å skaffe fakler, plassere dem ut, tenne dem og samle dem inn igjen.

I forkant av kortesjen strømmet det på med store mengder fakler og lys fra alle kanter. Mandag var rundt 7.000 fakler tent.

Etterhvert som skumringa kom og bårebilene nærmet seg Lofoten, stengte butikkene, folk kledde godt på seg og gikk ut i gatene for å delta. Synet av de fem svarte bilene var tungt og ufattelig. Det var vondt.

Faklene lyste sterkere etterhvert som mørket falt på. Kilometer på kilometer lyssatt med kjærlighet. Det var vakkert.

De som møtte fram, gjorde det for å vise sin respekt og støtte de pårørende. På sosiale medier har de pårørende uttrykt takknemlighet for måten de ble møtt på.

Lokalsamfunnenes fine markering har rørt et helt land. Med all den mellommenneskelige avstanden pandemien har påført oss, var det ekstra verdifullt å kunne delta. Vi fikk se at Lofoten, selv i krisetid, er et samfunn som består av folk som finner løsninger, engasjerer seg, stiller opp og trøster de som gråter.

For mange markerte synet av de fem bårebilene et slags punktum for denne tragedien. Vi kunne gå hjem sammen med de andre og fortsette som før. Men for noen var denne ferden langs den lyssatte traseen kun starten på en veldig lang og mørk etappe.

Kommentarer til denne saken