- Lovet å følge oss opp. Men det har vært helt taust.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Widerøe lovte å følge opp passasjerene etter nestenulykken i Svolvær. Benedicte Reinholdtsen og Helge Morten Steffenakk har ennå ikke hørt et pip fra flyselskapet, skriver Nordlys.

Samboerparet tok kontakt med Nordlys etter dokumentaren om den hemmeligholdte nestenulykken ved Svolvær i 2010. De var begge om bord, sammen med sønnen Christoffer, da flyet med 35 passasjerer mistet høyde og var halvannet sekund fra å styrte i havet.

– Plutselig bare falt flyet rett ned. Jeg ropte og skreik. Vi var sugd ned i setet. Det var helt forferdelig, fortalte Benedicte Reinholdtsen til Nordlys.

– Jeg var sikker på at vi kom til å dø. Og jeg husker jeg tenkte mest på sønnen vår, jeg bøyde meg ned og holdt rundt ham.

I et intervju med Nordlys samme helg sa Widerøes informasjonssjef Silje Brandvoll:

«– Vi kommer til å hive oss rundt allerede mandag. Da vil vi kontakte alle passasjerene som var om bord på flyvningen. Vi ønsker selvsagt å gi dem den informasjonen de ikke har fått.»

– Det er to uker siden vi leste dette i avisen. Siden har det vært helt taust, sier Steffenakk.

– Jeg er for så vidt ikke overassket. Alt som har skjedd i denne saken, helt siden 2010, viser jo at Widerøe ikke er til å stole på. De har feilinformert og forsøkt å bortforklare den alvorlige hendelsen. Personlig er jeg forundret over at et flyselskap som er avhengig av publikums tillit kan operere slik, sier Steffenakk.

Widerøes informasjonssjef Silje Brandvoll hevder selskapet har kontaktet de fleste passasjerene som var om bord.

– 25. februar (onsdag, vår anm.) ble det sendt ut brev til alle vi hadde kontaktinformasjon på. Det var 30 stykker. Jeg ser av lista at det blant annet ble sendt brev til Benedicte Reinholdtsen og Helge Morten Steffenakk. Dersom de ikke har fått brev fra oss er det bare å beklage. Vi hentet informasjonen på 1881.no. Jeg vil oppfordre de til å ta kontakt med oss, slik at vi kan få riktig adresse, sier Brandvoll.

– Kan vi få se det brevet du omtaler her?

– Nei. Det kan dere ikke, sier Brandvoll.

I et intervju med Nordlys fredag 23. februar sa Brandvoll at passasjerer og mannskap ble ivaretatt «i henhold til selskapets retningslinjer». «Flygerne informerte passasjerene over flyets høyttaleranlegg».

– Dette er ikke sant. Det ble ikke sagt noe utover at vi skulle fly til Leknes. Flyvertinnen var så oppskaket at det ikke engang ble gitt beskjed om å feste sikkerhetsbeltene da vi skulle lande på Leknes. Der ble vi skysset ut i full fart, og over i en buss. Flere paasasjerer gråt og var tydelig preget, sier Steffenakk.

6 dager etter nestenulykken ble hendelsen omtalt i Lofotposten, etter at en passasjer hadde tatt kontakt med avisen.  I artikkelen avdramatiserte kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien hendelsen:

«– Da flyet var på bakken vurderte cockpit om de skulle ta debriefing med passasjerene. Men kabinpersonellet oppfattet situasjonen som rolig. Beslutningen er en balansegang. Hadde vi foretatt en debrief kunne passasjerene oppfatte at de hadde vært med på en risikohendelse. Det hadde de ikke.»

I intervjuet med Lofotposten i 2010 sa Kongsteien videre at ferdskriverdata viste at flyet aldri hadde vært under 300 fot (91m). Flyets ferdskriver viste imidlertid at høyden hadde vært 25 meter. Da Kongsteien uttalte seg til LP var dataregistratoren ennå ikke avlest.

I en SMS til Nordlys for to uker siden skrev Kongsteien at feilen fra 2010 måtte basere seg på en misforståelse, og antydet at feilen kunne ligge hos journalisten. Det avviste journalisten kategorisk i et intervju med Nordlys.

Hans kollega Silje Brandvoll forsøkte senere på dagen å forklare saken slik: «Både kapteinen og styrmannen mente den gang i sine rapporter at de ikke hadde vært under 300 fot.»

Men dette er heller ikke sant: Styrmannen skrev i sin første rapport (før data fra registratoren var tilgjengelig) at han anslo at høyden hadde vært 150–200 fot. (46–61 m)

Tirsdag 24. februar forsøkte Kongsteien å rydde opp etter kollegaen som egentlig skulle rydde opp etter han. I et intervju med Nordlys sa han at det ikke var lett å holde tunga rett i munnen i denne saken, og innrømte at Brandvolls informasjon ikke stemte med styrmannens rapport. Deretter slo han fast:

«I samtale med crewet den gang ble høyden anslått til mellom 500 og 300 fot, og aldri under 300 fot."

Nordlys har bedt Kongsteien redegjøre for når denne samtalen fant sted og hvem som deltok i den. Det ønsker han ikke å svare på.

I et samme intervjuet sa Kongsteien:

«Nå skal det understrekes at den oprinnelige rapporten ble skrevet av kapteinen og styrmannen sammen.»

Etter det Nordlys kjenner leverte kapteinen først sin rapport. Da styrmannen ble klar over innholdet, som avvek sterkt fra hans egen oppfattelse av det som hadde skjedd, forfattet han sin egen rapport. En rapport som ikke ble sendt videre til Luftfartstilsynet eller lagt til grunn for flyselskapets innrapportering.

Nordlys har i en E–post spurt Kongsteien om det er sant at kapteinen og styrmannen var sammen om å skrive rapporten? Heller ikke dette spørsmålet ønsker informasjonsdirektøren å svare på.

Artikkeltags